Huset vårt er fire etasjer og omtrent 170 kvadratmeter. Men plass til et skrivebord, det har vi ikke. Enten måtte ungene skilles, eller så måtte vi invistere i en køyeseng inne på det gamle barnerommet.
Jeg spurte Vetle og Nils om de hadde lyst på hvert sitt rom. Vetle sa øyeblikkelig ja. Nils ble hysterisk, begynte å gråte og gråt over faren over å måtte sove alene fra og til i tre dager.
Da jeg spurte om de hadde lyst til å sove i køyeseng istedet, ble begge to fornøyde. Dermed ble det køyeseng OG skrivebord (hvorfor kjøpe bare en ting når man kan kjøpe to?).
Køyesenga og skrivebordet ankom i går. Vetle okkuperte øyeblikkelig overkøya og Nils flyttet inn nede og inviterte meg med en gang til å sove i den store, nye senga si. Jeg forlot to fornøyde unger i hver sin seng i går kveld.
Når jeg slo på lyset til morgenen i dag, fant jeg at den gutten som egentlig ville ha sitt eget rom i løpet av natta hadde funnet ut at det ble altfor ensomt der oppe under taket og hadde krøpet ned og lagt seg hos Nils. Jeg skyndte meg ned for å hente kamera for å dokumentere dette, men Vetle våknet og snek seg tilbake til sin egen seng og lot som om han hadde sovet der når jeg kom tilbake. Han ville ikke snakke om det at han sov sammen med Nils i natt. Nils sier han kom etter at han hadde sovnet, Vetle sier at Nils sa at han var ensom der nede.
Så tom overkøye. Overfylt underkøye. Ja, ja.
 |
| Å bruke Onour som modell viste seg å være en skikkelig dårlig ide (sengene er forresten delvis sponset av pappa og May-Lisa). |
 |
| Rett før han tisser i senga. Han var ikke så søt lenger da. |
tenk om det lille loppesirkuset hadde skjønt hva slags lotterigevinst han vant da du fant ham. da hadde det garantert blitt slutt på ugang!
SvarSlett