Mellom barken og veden

Jeg har akkurat kommet tilbake fra et møte med læreren til Vetle.  Vetle er i en vanskelig situasjon på skolen som jeg ikke vet hvordan vi skal takle.
Dimitris og Vetle har lekt sammen nå i to år.  Dimitris bor rett ved siden av oss og søsteren hans er på samme alder som Nils, så alle fire leker sammen stort sett hver dag.
Dimitris og Vetle er to helt forskjellige typer.  La meg si det sånn: Dimitris er morsom og gavmild og snill, men det blir overskygget av andre ting ved personligheten hans som er litt merkelige.

Vetle og Dimitris går i samme klasse.  Og Dimitris blir mobbet.  Han får jevnlig juling, han blir ertet og han blir holdt utenfor.  Den eneste som vil ha noe med Dimitris å gjøre på skolen, er Vetle.  Til tross for at Vetle er venn med alle i klassen, også mobberne, holder han fast på vennen sin.  Men det begynner å koste:  Det er vanskelig å ha en venn som skiller seg såpass ut, og det er vanskelig å inkludere Dimitris når de kule gutta ikke vil være sammen med dere begge to.  Noen ganger har Vetle lyst til å leke med andre også, og da blir det voldsom turbulens.   Og det ender alltid med at Dimitris får bank.  Her om dagen hadde det toppet seg og Vetle hadde sagt til Dimitris at han godt kunne være vennen hans hjemme, men han ville ikke at de skulle være venner på skolen. Dimitris ble fortvilet over en slik nådeløs uttalelse, han gråt og sultestreiket resten av  ettermiddagen.

Det pussige her at de aller fleste jeg har snakket med om dette mener det er Dimitris problem.  Det er guttens skyld at han blir mobbet, fordi han er så annerledes.  Eller ihvertfall er det familien hans sin feil.  Før han forandrer seg er det ikke annet å vente enn bank og utestengelse.  Og det beste Vetle kan gjøre er å være sammen med de andre barna.  For Vetle er karismatisk og sterk og smart og venn med alle og burde ikke menge seg med tapere (det kan ødelegge imaget).
Dette var også lærerens syn på saken.
Jeg gikk til skolen med det for øyet at det faktisk er ting en lærer kan gjøre som kan fremme solidaritet og vennskap i et klasserom.  At kanskje hun kan bruke Vetles popularitet og vennskapet mellom Dimitris og Vetle som et redskap slik at Dimitris kan få en mulighet til å bli aksepter av de andre barna.
Gruppearbeid, samtaler, arbeidsoppgaver og rollespill om mobbing.  Vi husker da alle dette fra den norske skolen?
¨Det er ingenting som kan gjøres innad i klassen da?¨ spurte jeg læreren.  ¨Hva da?¨ var svaret.  ¨Jeg har forsøkt å sette Dimitris sammen med andre barn når vi har gruppearbeid her, men det er ingen av de andre barna som vil ha ham i gruppa si.  Dessuten foretrekker han å sitte alene.  Og egentlig så gjør han ikke det han blir bedt om å gjøre heller.¨  Sa læreren, helt oppgitt over spørsmålet mitt.

Jeg sitter igjen med en helt håpløs og kvelende følelse.  Skal Dimitris lide da?  Det kan da ikke være sånn at han fortjener å bli holdt utenfor, at han fortjener å få bank bare fordi han er annerledes og irriterende?
Og Vetle skal bare fortsette å bli klemt mellom barken og veden til han en dag oppdager at det ikke lønner seg å passe på den som er svakere?

Dette er en situasjon jeg ikke unner noen å havne i.  Og jeg er bare mora til vennen til Dimitris.  Tenk hva Dimitris føler.