Jeg er oppdratt til å takke for maten. Faktisk er jeg trent til å reise meg opp, ta vertinnen i hånda, neie og takke for maten. Nå hadde jeg kuttet ut de to første trinnene i dette ritualet når jeg kom til Hellas for 14 år siden, men det å takke for maten sitter fremdeles i.
Å takke for maten virker merkelig for grekerne. Hvorfor skulle de det? De har jo satt seg til bords for å spise, og for å spise vertskapet ut av huset om mulig. Hadde de ikke gitt gjestene mat eller satt frem det som fantes av spisbare ting i heimen på bordet, hadde det jo vært en skam for hele familien!
Mat blir pushet på deg her, som dop på Woodstock fra første stund. Mødre løper etter barna sine med teskjeer fulle av most mat, innendørs som utendørs. Mat i form av hardkokte egg og toast blir dyttet inn i munnen til ungene i uoppmerksomme øyeblikk, og anoreksi i form av lukket munn når kiwier eller ansjos nærmer seg leppene blir tatt særdeles alvorlig når man er barn. Og det å takke nei til mat eller kake når man er på besøk hos folk som voksen blir oppfattet som uhøflig.
Derfor skapte det forvirring når jeg for første gang takket for maten etter et måltid som svigermoren min hadde tilberedt. Takk for MATEN? Stjålne blikk og skjulte smil. Hvorfor takker hun for maten? Forventet hun ikke å bli tilbudt mat? Hun spiste jo ikke opp innmaten? Eller det kokte ugresset? Hun rørte ikke ouzoen heller?
Nå har Vasilis og Eleni blitt vant til alt det merkelige svigerdatteren deres finner på. Fra å ta ut babyer i kuldegrader og bade i april til å takke for maten.
Det artige nå er at ¨Takk for maten¨ har spredt seg som en epidemi hos barna. Når Vetle og Nils takker for maten etter at de har spist, takker automatisk alle andre barn ved bordet også for maten. Om de er ferdige med å spise eller ikke. Jeg tror de ser på det som et hemmelig passord for å kunne gå fra bordet.
Og det har de jo forsåvidt rett i.
Takk for maten!
Å takke for maten virker merkelig for grekerne. Hvorfor skulle de det? De har jo satt seg til bords for å spise, og for å spise vertskapet ut av huset om mulig. Hadde de ikke gitt gjestene mat eller satt frem det som fantes av spisbare ting i heimen på bordet, hadde det jo vært en skam for hele familien!
Mat blir pushet på deg her, som dop på Woodstock fra første stund. Mødre løper etter barna sine med teskjeer fulle av most mat, innendørs som utendørs. Mat i form av hardkokte egg og toast blir dyttet inn i munnen til ungene i uoppmerksomme øyeblikk, og anoreksi i form av lukket munn når kiwier eller ansjos nærmer seg leppene blir tatt særdeles alvorlig når man er barn. Og det å takke nei til mat eller kake når man er på besøk hos folk som voksen blir oppfattet som uhøflig.
Derfor skapte det forvirring når jeg for første gang takket for maten etter et måltid som svigermoren min hadde tilberedt. Takk for MATEN? Stjålne blikk og skjulte smil. Hvorfor takker hun for maten? Forventet hun ikke å bli tilbudt mat? Hun spiste jo ikke opp innmaten? Eller det kokte ugresset? Hun rørte ikke ouzoen heller?
Nå har Vasilis og Eleni blitt vant til alt det merkelige svigerdatteren deres finner på. Fra å ta ut babyer i kuldegrader og bade i april til å takke for maten.
Det artige nå er at ¨Takk for maten¨ har spredt seg som en epidemi hos barna. Når Vetle og Nils takker for maten etter at de har spist, takker automatisk alle andre barn ved bordet også for maten. Om de er ferdige med å spise eller ikke. Jeg tror de ser på det som et hemmelig passord for å kunne gå fra bordet.
Og det har de jo forsåvidt rett i.
Takk for maten!
 |
| Nils, Nikos, Vetle og Elena etter at de har sagt takk for maten.. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar