Mareritt

Rent bortsett fra at Onour tisser altfor mye, er han stort sett veldig lite til bry.  Han har infunnet seg i at Tommy er sjefen, han har forstått at han ikke kan bjeffe når han leker med katten og han sitter pent og venter på maten sin.
Men han har et underlig problem. Når han sover dypt kan han plutselig sprette opp og angripe det som måtte befinne seg i nærheten, og da snakker vi ikke om et lite glefs. Han oppfører seg i det øyeblikket som om han er skikkelig forbanna og er ute etter å drepe det som han tror han er sint på. Noen ganger går det utover en pute eller sofaen, andre ganger går det utover meg. Eller Tommy. For Onour sniker seg nemlig opp i senga vår enkelte netter for å sove der (han er jo ikke helt dum heller). Jeg kan forsikre dere om at det er en fryktelig opplevelse å våkne av at du blir angrepet av et lite udyr midt under den dypeste søvnen. Det er som å ta del i en skrekkfilm. Ikke bare SER han stygg ut, men han produserer de frykteligste lyder også. Som en liten ulv. Han biter ikke, det blir bare til voldsomme dytt med snuta, men jeg er usikker på om dette skyldes tannstillingen hans (han har et overbitt som er omtrent en cm), det at han angriper i søvne, eller rent hell.
Det er helt absurd.  Han går fra å være en fårete liten hund som sover med tunga ute til et frådende monster på et halvt sekund og uten forvarsel.

Er det virkelig sånn at hunder kan ha mareritt? Har han vondt et sted? Har han et eller annet form for anfall i søvne? Svulst på hjernen? Minner fra da han var liten og lå i søpla?
Jeg synes ikke dette er noe hyggelig. Jeg får ta det opp med dyrlegen (men kanskje ikke han med tenna på stift).

Fra sovende får...

..til frådende monster