Det måtte selvfølgelig gå sånn. Onour kan jo ikke bo hos Eleni. Hun vil bli en dårlig (hunde)mor. Nesten så dårlig at det ville vært bedre å bli liggende i søpla. Sier jeg til meg selv.
For sannheten er jo at etter en måned i huset vårt og til tross for at han viser elendig vilje til å bli husren, så klarer jeg jo ikke kvitte meg med Onour. Onour må bo hos oss.
Og nå er det for sent å skifte navn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar