Onour....

Jeg hadde glemt hvor slitsomt det er å ha en hvalp og jeg kjenner at i dag har jeg bare lyst til å gi opp.  Han er flink og tisser stort sett på avisen som sakte forflytter seg mot utgangsdøra, men jeg kunne ønske den hadde en funskjon som gjorde det mulig å slå av trangen til å bæsje.  Det er umulig for meg å finne ut NÅR han bæsjer.  Det virker nesten ikke som om det er noen logikk i det.  Her en natt hadde han sneket seg ut av rommet vårt og inn på rommet til ungene for å bæsje på det eneste teppet i huset. 
Han har ikke akkurat utseendet med seg heller synes jeg:  et enormt overbitt, store ører og små øyne, enorme forlabber og miniskule baklabber, lang rygg og korte bein.  Mulig jeg har funnet den styggeste bikkja i Halkida. 
Og så vil han bare sove i senga til Tommy, MED Tommy.  Og det vil selvfølgelig ikke Tommy.  Men Onour,  slu og Tyrkisk som han er (ihvertfall i navnet) sniker seg opp i senga til Tommy etter at Tommy sover tungt og døvhørt.  Og så våkner jeg av at Tommy knurrer skummelt og hyperirritert noen timer senere til klumpen som har lagt seg tett inntil ham. 

...første forsøk på å sove sammen med Tommy

...andre forsøk.