For noen dager siden badet vi i sundet utenfor huset til Vasilis og Eleni. Til tross for at vannet der er ekkelt og lukter fisk, stranden er søplet til med gamle svømmeføtter, ølbokser, fiskesnører, sokker og andre uhumskheter og bunnen er steinete, var det simpelthen FOR varmt til å sette seg inn i en bil og kjøre ti minutter til turkis hav og hvit sand. Vetle, som alltid finner noe rart, fant en sjøanemone som bodde på en liten stein ikke så langt fra strandkanten. Han syntes den var festlig fordi den ”klistret” seg til fingrene hans når han tok på den. Så han tok den ut av vannet og forsøkte å klistre den på maven sin . Da fant Vetle ut at sjøanemoner er nesledyr. Han HYLTE. Han fikk øyeblikkelige store vabler der tentaklene hadde klamret deg fast, og et illrødt utslett som spredte seg veldig raskt over hele maven og bakover mot ryggen. I dag, flere dager etter angrepet, har Vetle fremdeles merker etter anemonen. Den har etset små hull i huden hans.
Hvem skulle ha trodd det? En liten, stygg sjøanemone?
Yannis visste det. Han sa vi burde fulgt bedre med på Nemo.
Hadde den enda sett slik ut, kunne den kanskje ha vært tilgitt..
....men den så ut som disse her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar