Globalskolen

Vetle har begynt på den norske globalskolen og i dag har han gjort lekser for aller første gang.  Han skulle lære seg en sang (det likte vi ikke), lære en elling (en gul knapp osv..)  og så skulle han diktere en presentasjon av seg selv til meg slik at de andre barna i klassen hans får vite litt om Vetle.  Dette er det han (via meg) skrev:

Hei, jeg heter Vetle! Jeg bor i Hellas.Noen ganger er jeg i Norge for å besøke tanten min, og når jeg besøker tanten min drar vi noen ganger til dyreparken i Kristiansand og til Langedrag. Andre ganger dra vi til en venn som heter Anne Gro. Hun har en hund som heter Ira. En gang når jeg gikk tur i skogen i Norge, fant jeg en stålorm som så ut som en pinne! Jeg er også glad i å ta meg en dukkert i Norge. I Hellas så har jeg en hund som heter Tommy. Mamma har reddet en liten hvalp som bor hjemme hos oss nå, men den skal bo hos bestefaren min. Jeg har to bestefedre, men den ene bestemoren min er død. I dag er det veldig varmt i Hellas, så vi må ha på vifte og air condition. I Norge har jeg to venner som heter Olav og Iver, og i Hellas har jeg to venner som heter Dimitris og Iria. Jeg har også en lillebror som heter Nils. Når vi var på besøk hos Olav og Iver i sommer, var det guttefest og når vi hoppet på trampolinen, kalte vi Iver for "bitereken".

Dette er bildet som Vetle ville ha på Globalskolesiden sin

Nytt midlertidig familiemedlem

I går kveld, når jeg var ute og gikk kveldstur med Tommy kom jeg til å tenke på hun som kastet katten i søpla.  Hun må visst ha politibeskyttelse nå.   Jeg tenkte på hvor mange dyr som blir kastet i søpla her i Hellas.  Både katter og hunder.  Og hvordan folk her stort sett ikke reagerer på det. 
Jeg hadde ikke før tenkt tanken idet jeg passerer en pappeske som står ved siden av en søppelcontainer.  En stor og høy pappeske, med en stor, tykk og tung sponplate på toppen.  Fra pappesken kommer det desperate hvalpeklynk.  I det jeg åpner pappesken, frykter jeg at det befinner seg et helt kull med hvalper der - hva skulle jeg gjort om det befant seg fem, små, nurkete kryp i esken?  Istedet titter to små øyne og to bustete ører opp.  En liten hvalp.  Jeg tar den med meg hjem til Yannis.  Den var for liten til å klare seg alene på gata (i følge dyrlegen er den 45 dager gammel).  Det var umulig for meg å ikke gjøre noe.  Og umulig for oss å beholde den.
Yannis døper den øyeblikkelig for Lille.  Og senere for Conan.  Men det var før Eleni bestemte seg for at hun og Vasilis ville adoptere den.  Nå heter den nemlig Onour.  Etter en tyrkisk såpeoperahelt som har spilt på gresk tv i hele sommer (Eleni sier det er fordi hunden vil bli like trofast som Onour i serien..). 
Jeg har fått æren av å lære den til å tisse ute, og etter det skal Onour bo hos svigers.  På to betingelser:  At han ikke røyter og at han ikke blir så veldig stor.  Noe jeg øyelikkelig kunne garantere, selvfølgelig.  Til tross for at dyrlegen trodde at han var en blanding av Schaefer og Collie (as if... i hvilket ledd da?) og at han kom til å bli sånn passelig stor.

Men det er egentlig ikke problemet.  Problemet er navnet.  Når jeg og Vasilis, ungene og Onour var på stranda i ettermiddag, var hverken jeg eller Vasilis villige til å rope på Onour når han tasset avgårde mot andre solparasoller.  Bare tanken på å måtte rope "kom hit Onour" fikk oss til å krympe oss.  Lurer på om dette er en sperre det er mulig å komme over?  Onour?  Tyrkisk tv helt?  Litt i tvil...

Onour!

CRAZY WATERS

Halkida ligger delvis på øya Evia og delvis på det greske fastlandet. Det trange sundet som deler byen i to og Evia fra fastlandet, kalles for Evripos kanalen og er det minste naturlige stredet i verden. Det er 40 meter bredt, og 6 – 7 meter dypt. Vannet i stredet kan få en fart på 12 knop på det meste.
Vannet renner fra sør mot nord i stredet i 6 timer, så står vannet stille i 8 minutter før det forandrer retning og renner fra nord mot sør i de neste 6 timene. Dette skjer altså 4 ganger i døgnet.
Ikke nok med det: på den 7. til 9. og 21. til 23. dagen etter fullmånen går vannet helt fra konseptene og kan skifte retning opp til 14 ganger om dagen! På slutten av disse to periodene i måneden begynner vannet ALLTID å renne fra nord mot sør. I tillegg skifter vannet retning uten å stå stille i 8 minutter ved vinter og sommersolverv. Disse to fenomenene er unike i verden.
Hvordan disse bevegelsene til vannet i Evripos skapes er noe som har opptatt mange filosofer og vitenskapsmenn opp igjennom årene. Det sies at Aristotelis (som hadde mor fra Halkida) tok sitt eget liv fordi han ikke klarte å løse gåten på de ustyrlige strømningene.
Mange mener at månen har en spesiell tiltrekningkraft akkurat her i Halkida. Yannis mener at grunnen til at folk i Halkida er mer eller mindre gale - og da spesielt kvinner, har å gjøre med månen og at vannet i Evripos bare er en illustrasjon på dette. Pappa har også en teori om dette med strømningene i Halkida:  Han mener at det norske ordet "evje"  kan ha oppstått som beskrivelse på en sterk strømning på grunn av den sterke strømmen i stredet på Evia?
Uansett er vannet under brua i Halkida på lokalspråket kjent som CRAZY WATERS.

Bildet er nok tatt under de berømte 8 minuttene.

3 ting man ikke må gå på stranden uten (i Halkida altså)

En slik kropp...

..denne klokken

...og en veltrent, kroppshårløs kjæreste

Skolestart

Det nærmer seg skolestart for Vetle, og for å få adgang til det greske skolesystemet må vi igjennom det greske helsesystemet. 
Vetle trenger attester fra:

• Allmennpraktiserende barnelege
• Øyelege
• Ørelege
• Kardiolog
• Tannlege

I de dilfeller hvor foreldrene ikke er i stand til å ta med seg barnet til alle disse legene, er rektor på skolen personlig forpliktet til å fremskaffe nødvendige attester.

Det trenger man, må du skjønne.  Man skal da drive med GYM.  Og VET du hvor mange barn som dør hvert år fordi de har et svakt hjerte til TROSS for at de har blitt sendt til kardiolog før de begynner på skolen?  Regner med at ører og syn må sjekkes slik at man er sikker på at ungen både hører og ser før ørefikene begynner å hagle.

Kanskje ikke så rart i et land der man hilser og skåler ved å henvise til helsa?

Dette burde holde som bevis for at man er klar for første klasse synes nå vi!

Sjøanemoner, - eller ting jeg ikke visste om planter i havet

For noen dager siden badet vi i sundet utenfor huset til Vasilis og Eleni. Til tross for at vannet der er ekkelt og lukter fisk, stranden er søplet til med gamle svømmeføtter, ølbokser, fiskesnører, sokker og andre uhumskheter og bunnen er steinete, var det simpelthen FOR varmt til å sette seg inn i en bil og kjøre ti minutter til turkis hav og hvit sand. Vetle, som alltid finner noe rart, fant en sjøanemone som bodde på en liten stein ikke så langt fra strandkanten. Han syntes den var festlig fordi den ”klistret” seg til fingrene hans når han tok på den. Så han tok den ut av vannet og forsøkte å klistre den på maven sin . Da fant Vetle ut at sjøanemoner er nesledyr. Han HYLTE. Han fikk øyeblikkelige store vabler der tentaklene hadde klamret deg fast, og et illrødt utslett som spredte seg veldig raskt over hele maven og bakover mot ryggen. I dag, flere dager etter angrepet, har Vetle fremdeles merker etter anemonen. Den har etset små hull i huden hans.

Hvem skulle ha trodd det? En liten, stygg sjøanemone? 

Yannis visste det. Han sa vi burde fulgt bedre med på Nemo. 

Hadde den enda sett slik ut, kunne den kanskje ha vært tilgitt..

....men den så ut som disse her.