Galskap

Galskap er en del av den greske hverdagen.
Vi har naboer som har kastet ut alt inventaret i huset sitt fra verandaen og ut i regnet i sjalusi.  Naboer som bulker og skraper opp bilen din hvis du parkerer der de hadde tenkt til å parkere (langs den offentlige veien). Jeg har hørt om folk som låser inn ungene sine og lar de tisse på potte og spise vann og brød i tre uker fordi de ikke får gode nok karakterer på skolen. Arbeidsgivere som ansetter hekser som skal sitte og ramse opp  besvergelser ved arbeidstsasjonen til tidligere arbeidstakere som har gått over til konkurrenten, og selvfølgelig mange andre fryktelige historier som ikke kan karakteriseres som galskap men rett og slett sinnsykdom og som jeg ikke orker å nevne her.

I går hørte jeg om enda en gal greker.  Eleni og Vasilis pusser opp i huset sitt her i Halkida, så de har huset sitt fullt av håndverkere.  Blant dem en elektriker, som ikke har gjort annet enn ugang siden han ankom huset for tre uker siden.  Vasilis har kjøpt fire sett lysbrytere og stikkontakter i forskjellige varianter fordi han aldri får rette spesifikasjoner av denne mannen.  Elektrikeren har kreert et sikringskap som ser ut som Spaghetti Trikolore, lampene ryker og lukter og ledninger henger og slenger langs vegger og ute på taket ("Hva vil du jeg skal gjøre med dem, da?" sier elektrikeren), han har krafset hull i vegger der det ikke skal være noe elektrisk uttak, foreslått å sette stikkontakter PÅ møblene istedet for BAK dem, og det finnes stikkontakter og antenneuttak som rett og slett bare fungerer dekorativt:  det finnes ikke noen ledninger bak dem.
Han kommer dritings på jobb og overøser Eleni med komplimenter.  Han sier til Vasilis: "Hvis du ikke vil ha henne, så kan jeg godt overta. FOR EI DAME!  Hun viser jo ikke at hun er irritert!"
Men nå er ikke alt dette tegn på at han er gal, snarere bare tegn på at han er en gresk håndverker.
Det som peker i galskapens retning er at han i går sa til Vasilis at Vasilis måtte slappe litt av, etter at Vasilis hadde vist irrtasjon over at han hadde brukt 150 Euro til på flere dimmere som heller ikke virket.  "Slapp av!"  Sa han.  "Det er ikke noe å hisse seg opp over.  Vi klarer å fikse det til slutt!  Til slutt blir alt bra!  Jeg kan se at du er kjempestressa!  Det er jeg også noen ganger.  Så stressa at jeg ikke vet hva 1+1 blir.  Så stressa at hodet mitt ikke fungerer.  Men vet du hva jeg gjør da?  Jeg stikker litt ståltråd inn i stikkontakta, så får jeg meg et skikkelig støt.  Det er så deilig! Da føler jeg meg så bra!  Jeg sverger på at jeg føler meg 20 år yngre i mange timer etterpå!  Det er helt fantastisk! "

Vasilis lurte på om de var derfor han hadde gjort et så elendig arbeid i huset deres.  Av ren hjelpsomhet. Slik at sjansen for å få støt var høy.  For å kurere stresset og den dårlige stemningen som hviler over heimen.




FOR EI DAME!
Eleni.  Damen som aldri blir irritert



Savvopoulos

Dionysis Savvopoulos er en gammel bohem, politisk aktivist, sanger og komponist.  Fredag holdt konsert i konserthuset i Athen.  For barna.  Og vi var der.

Med sine karakteristiske bukseseler og røde sko og omgitt av et tyvetalls barn på scenen, fortalte han oss hvordan jorden ble til.  Hvordan det i begynnelsen bare var Kaos og Erebus, Dødens sted.  Og at det ikke var før Eros (kjærligheten) ble klekket ut av et sølvegg at Lyset og Dagen ble skapt.  Og når Lyset og Dagen fantes, kunne Gaia, Moder Jord, eksistere.

Mens Savvopoulos fortalte ble et enormt lerret opplyst av de vakreste farger, skygger, gullegg, fugler, titaner, lyn, guder, båter og hav, blomster, stjerner, sol og måne. Det var som å være i en magisk verden.

Vetle ble redd.  Han skalv og ropte ut når krigen mellom gudene og titanene ble for intens at nå ville han gå hjem. Han ventet bare på at bandet skulle spille opp til det musikalske kaoset som er Savvopoulos' varemerke. Nils var storfornøyd. Han hadde oppdaget at det inne i armlenet lå en mikrofon, så han gledet seg til å synge med av full hals.

Noen ting tuller ikke grekerne med.  Som mytologien. Men når musikken spiller opp, er kaos tillatt og nærmest påkrevet:  Folk hoppet opp og ned, hoiet, sang, lo og ropte.  Snø falt fra taket og det brøt ut full snøballkrig mellom barna på scenen, bandet, danserne og publikum.  Og da ballongene dalte ned fra taket og fylte scenen, inviterte rett og slett Savvopoulos alle barna i salen opp på scenen.  Han forsvant i mengden av ballonger og barn og fortsatte uanfektet å synge.

Det er i øyeblikk som det jeg har stor sans for grekere. Jeg er sikker på at i Norge ville vi vært altfor redde for å blokkere en brannutgang eller at et barn kunne falle i orkestergraven til å i det hele tatt tillate noe sånt. Men grekerne tar sånne ting med stor ro.  Eller entusiasme.   Og derfor ble konserten fantastisk og uforglemmelig.

Nils venter spent med mikrofonen klar

Kaoset har brutt løs..

Å gå tur

Pappa har vært her.  Og det var veldig koselig.  Jeg vet ikke om det gjorde så mye fra eller til for ham hvor han var i verden, for han ville nok aller helst vært sammen med May-Lisa.  Men han var nå her.  Og vi gikk turer.  Vi gikk og gikk.  Gate opp og gate ned, strand bort og tilbake.

Alykes, med Tommy og Onour.



Oppe på fortet.  I fullmåne.